"Mamma-antennene" hadde utslag i går kveld når jeg leverte Fredrik hos pappan sin, så jeg sendte med medisiner selv om det bare var for ei natt. Og ganske riktig, klokka 00.30 ringte telefonen og en litt stressa pappa forteller at Fredrik puster innmari dårlig til tross for at han hadde fått kruppmedisin. Han hadde ikke trengt å fortelle det i og for seg, for hvininga til Fredrik hørtes godt igjennom telefonen. Fikk ringt Line som kom inn og passet Oscar. Deretter bar det med nødblink og fjernlys i full fart gjennom Råholt til legevakta på Stensby. Ingen varme i bilen og vinduet på full gap. Og han var SKIKKELIG dårlig enda han hadde fått kruppmedisiner hjemme. Redd var han også. På Stensby vanket det mer medisiner og inhalator med adrenalin. Etter hvert ble han bedre og vi kunne kjøre slitne hjem. Ikke mye søvn denne natta, men er glad vi kunne ta med gutt som pustet mye bedre hjem igjen. Misunner INGEN som har unger med falsk krupp! Nå stålsetter jeg meg for natta og håper på at vi skal slippe med bare denne ene natta denne gangen og ikke tre netter på rad som det gjerne er. Det er lov å være optimist.
Anne Cath
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar