onsdag 2. juni 2010

Sitter her... ser på himmelen og kjenner at den kan ikke være så vakker uten grunn. Har en yndlingssang på repetisjon, det gir meg ro i sjelen. Har sendt en venneforespørsel på FB som ble besvart og kjenner at det gir meg glede fordi det faktisk betydde noe for meg.

Akkurat nå kjenner jeg meg nær livet.

onsdag 12. mai 2010

Betraktninger denne uka...

Det som har opptatt meg denne uken er:

UNGER

Fantastisk artig episode for to dager siden.. Jeg våkner klokken halv fire på natten av en klokkende klar STAR WARS-sang fra soverommet til gutta... Tenker som så at nå har Oscar våknet og ligger der og synger ..det var merkelig.. Så jeg ligger og hører en stund.. men sangen opphører ikke..
Til slutt går jeg ut på soverommet og der ligger to-åringen Fredrik og synger Star Wars av full hals!! I søvne!!! Hehehe.. jeg fikk ham ikke til å holde fred før jeg puttet inn en smokk. Tror jeg sto to minutter bøyd i krampelatter...

ØKONOMI

Konstanterer at suppeideen bærer frukter rent økonomisk. I den uka jeg ikke har gutta koker jeg opp en svær kjele med hjemmelaget grønnsakssuppe. Den spiser jeg av hele uka, kjedelig som bare det, men fantastisk for økonomien!! Matbudsjettet er mer en halvert.. Kommer jo ikke til å holde på med det i all evighet, men det duger inntil jeg får litt mer overskudd på kontoen. UP bidro til bittelitt dårligere økonomi etter at de overrakte meg en giro på 6500,- ledesaget av noen flotte, blinkende blå lys her om dagen.. Ergo, hurra for hjemmelaget suppe.

JOBB

Konkluderer med at jeg har verdens beste kollegaer som tok det supersporty når jeg sendte ut 2000 purringer jeg ikke skulle ha sendt ut her i forrige uke. Heldigvis lot jentene seg bestikke av svære hjemmelagede amerikanske muffins, med sjokoladebiter, sjokoladekrem og nonstop på toppen... :)

MENN

Jeg har endelig bygget plattformen min og er klar for å løfte blikket og se meg litt rundt...(jada, jeg vet det er på tide, men det tar den tiden det tar...:)) Men i denne runden av livet er det ting jeg ikke helt forstår... Det er ikke det at jeg ikke får oppmerksomhet, det får jeg så absolutt... men av BARE GIFTE menn??? Hva betyr det da?? Er det jeg som sender ut snåle signaler eller er det sånn menn i denne alderen er?? Er det for mye å ønske seg en oppegående, snill, morsom, SINGEL mann jeg kan ha respekt for?? Hehe.. håper og tror ikke det!!

Med ønske om en fin langhelg...

Anne Cath.

onsdag 7. april 2010

"Dær'e væste jei har hørt, mamma!!" Som bare en toåring kan uttrykke forbauselse og indigasjon. Man er en del indignert når man er i toårs-alderen!!

Fredrik ble lynings på meg i badekaret her i stad. Han fikk ikke vilja si og skulle, som han pleier, kaste seg ned og sparke med armer og bein. DET viste seg å være litt vanskelig oppi badekaret!!
Han forsøkte et par stillinger før han skjønte det komiske i det selv, og brast ut i latter. :)

Jeg må bare klippe og lime en barnesang jeg fant; fantastisk sak, slik skriver man ikke barnesanger nå for dags!! Lite blod og gørr i barnesanger laget etter nitten sytti.

Liten ekorn satt

Liten ekorn satt
på en gren så glad,
pusset snuten sin
med en labb så fin.
Dens små unger tre
hadde ly og le
i det store gamle furutre. (Begynner fint ikke sant???)

Men så hendte det
at en ørn fikk se
dette vesle knøtt
og fikk lyst på kjøtt.
Han flyr ned og får
tak i vennen vår
stakkar, som blir slukt med hud og hår. (det var litt verre, gitt)

Fortere enn fort
var det hele gjort.
Men de arme små
hvordan skal det gå?
Hvem skal hjelpe dem,
hvem skal stelle dem
i det tomme, moderløse hjem?

Hvor ble det av mor?
klynket de i kor.
Vi er sultne! La
oss få nøtter, da!
Akk de stakkars små
som knapt kunne gå
kunne ikke nøttetreet nå.

Hør Elisa, kan
noe slikt gå an?
Må de da forgå
de forlatte små?
Er det ingen her
som de arme ser
nå da moren ikke lever mer? (okei, hvordan Elisa kom med her, er jeg litt usikker på...)

Gud i Himmerik
hører ravnens skrik,
styrer lyn og storm,
ser den minste orm,
hører barnets bønn,
morens sukk i lønn
og han hørte ekornbarnas bønn.

Stormen blåste opp.
Furutreets topp
brakk og suste ned
mot et nøttetre.
Da de stakkars små
skremt omkring seg så,
var det tusen nøtter der de lå.

Og de vokste opp
gjorde glade hopp
ifra gren til gren,
alle tre som en,
Slik fløt høsten hen.
Så kom vinteren.
Da led ekornbarna nød igjen.

Strenge nordavind
brøt i skogen inn,
og de var for lett
og for dårlig kledt.
Sommerkjoler kan
ikke godt gå an
når det sner og blåser over land.

Ekornbarna har
ingen mor og far
som kan kjøpe klær
imot vintervær.
Folk som går forbi
pleier aldri gi
ekorn klær som de blir varme i.

I et lerketre
satt de skjelvende,
det var kaldt og trist
på den tynne kvist.
Lavt og ynkelig
bad de inderlig
og den eldste hvisket lydelig:

Gud som er så snill,
hjelp oss om du vil.
Sist vi bad til deg,
sa du ikke nei.
Se vi fryser så,
gi oss arme små
noen gode vinterfrakker på!

Gud i himmerik
hører ravnens skrik,
styrer lyn og storm
ser den minste orm,
hører barnets bønn,
morens sukk i lønn,
og han hørte ekornbarnas bønn.

Det er kaldt, men nå
har de frakker på.
Pels er godt å ha.
Kulden ler de av.
Pels i brunt og grått
kler dem like godt
som når far sin nye frakk har fått.

Gustava Kielland v/Inger Hagerup


Hehe.. jeg kan ikke si annet enn at denne særdeles jordnære barnesangen varmet mitt retro-orienterte hjerte (en bieffekt av snart å runde førti).
Jeg har jo tross alt vokst opp med "På setra under høye fjell" som handlet om en jentunge som gikk for lut og kaldt vann, som til slutt sultet ihjel og kom til himmelen.
For ikke å snakke om "I en sal på hospitalet".. heller ikke noen happyending-nattasang gitt... :)

Ellers har påsken kommet og gått. Line og jeg hadde en koselig tur på Fridays på torsdagen. Prøvde opptil flere morsomme drinker.
Fredag dro jeg opp til hytta og hentet ungene. Ble ikke noe skigåing for det snødde kattunger. Søndag og mandag var vi prisgitt kjempefint vær og vi var ute hele dagen, begge dagene. Spiste vafler ute gjorde vi også.. :)

Luke og Blue koste seg i sola. Det var jo Luke Skywalker's aller første tur ut, men det var en ubetinget suksess. Han storkoste seg!

Det var det for nå! :)



søndag 28. mars 2010

Komatryne.

Komatryne er det eneste som beskriver hvordan jeg føler meg nå.

Sov mindre enn ingenting i natt og sto opp med to spretne barn i otta.
Barn bryr seg mindre om du har sovet nada, og legger ikke merke til om du er komatryne.
På en måte er det jo en bra ting.
I allefall, barna ble hentet klokken fem over tre, og jeg hadde treningsavtale klokka fire.

Tid for ekspress-soving!! Sidelengs svalestup fra dørterskelen og under dyna. Sovnet nesten momentant og våknet av at Line gikk ut døra ved siden av for å hente meg til trening.
Forsøkte desperat å rette ansiktet ut i sine vanlige folder før jeg åpnet døren. Jeg vil si det var en delvis suksess...


Jaja... håret kjapt i hestehale, neve med nøtter og rosiner inn for raskt energiopptak, og så på vei til trening. Mye teit Line/AnneCath humor, samt det faktum at det bare var kjekkaser på trening gjorde at jeg våknet til slutt.. sånn to tredjedeler inn i treninga.
Alt i alt må jeg si meg fornøyd. Skuslet ikke unna med noen øvelser, bortsett fra at vi tok fem minutter mindre på kondisdelen... DET teller ikke synes jeg. :)

Line kom innom i stad for å hente seg litt rødvin til "middagen".. Da fikk jeg et kort øyeblikk et inntrykk av hvordan livet mitt KAN fortone seg når jeg blir eldre..
Der sto jeg.. med en katt under venstrearmen (måtte passe på at Luke Skywalker, eller Luke Starwarser som Fredrik på to år kaller ham, ikke stakk av..) og et glass rødvin i høyre hånd..
SER det for meg.. Rundt sytti år, i småblomstret kjole. Absolutt ingen midje og henfallen til rødvin. Jeg og kattene mine. Yiiiihaaa!!!! :) Man dør i en alder av nittiåtte, omgitt av sytti sultne katter, og femti tomme trelitere med Amigo Rødvin (Verdens VERSTE og billigste rødvin)!
Hehe, den kursen vil man IKKE inn på.. :) :)


Fortsatt GOD PÅSKE!!



torsdag 25. mars 2010





Jeg må sitte heeeeeeeeeelt musestille mens jeg skriver! Pc'n min er fra åttitallet en gang tror jeg.. og strømkabelen har aldri vært seg selv etter at valpen Lita tygde på den.
Jeg vil si at kabelen har gode og dårlige dager, og dette er en typisk dårlig dag. Fikk nesten ikke boota en gang, men tilslutt klarte jeg å klemme nok på kabelen til at det ble kontakt. Yiiihaaa... de små gleder!
JA, jeg kunne selvfølgelig kjøpt meg ny strømkabel, men nyinnkjøp står ikke høyt på lista etter å ha fått strømregning OG offentlige avgifter denne uken.
Det vil bedre miljøet betraktelig her hjemme om jeg ble flinkere til å bruke mindre vann, og husket å slå av lyset til en hver tid.

Har tatt meg et par feriedager.. rett og slett fordi jeg synes det var gørrkjedelig å være på jobb. Kjente at jeg trengte noen ego-dager!!

Ellers er Line og jeg kjempeflinke til å trene for dagen. Det trenes både tre og fire dager i uka, og YESH!, endelig ser vi resultater!!
Det er for øvrig mye fint å se på trening for dagen også.
Av en eller annen grunn er alle fine gutter nå ca ti år yngre enn meg.
Jeg har en teori der, jeg har rett og slett fortsatt der jeg slapp før jeg giftet meg!! Nå er jeg på markedet igjen og ser fremdeles på gutter i tjue-tredveåra.. hehe.. Jaja, det er COUGARtid og LOV å se på yngre gutter nå. Det er jo fint!! Det er VÅR!!! Dumididumdidum... :)

Gleder meg til påsken. Da skal Line og jeg en tur inn til Oslo, spise lunsj og drikke vin. Er vi ekstra heldige får vi med Vik og Marius også. Det hadde vært helt knall!! På slutten av påskeuka tenker jeg at jeg tar en tur opp på hytta og besøker eks og unger. Jeg vurderer å ta med meg ski, men det er på ingen måte avklart enda... Jeg har jo veldig lyst til å bygge snøhule også.. Jeg skal i allfall ta med meg Dronningsjokolade for å lage den ordentelige gode hyttekakaoen!!









God Påske!!

søndag 14. mars 2010

Deilig smoothie, deilig dag, deilig HELG!! :)

Aaaahhh.. akkurat laget meg en deilig blåbær/stikkelsbærsmoothie til kveldsmat. Det går i de siste bærene og det er lenge til neste høst, så fra nå av så blir det kjøpebær. Ikke like stas selvfølgelig.
Jeg elsker å lage forskjellige ting av det naturen gir på høsten.
Dessverre elsker ikke folk rundt meg å spise disse eksperimentene mine ... hehe.. Som f.eks ripskaka.. ingen suksess, ripsgeleen? Næh, ingen suksess den heller... plommekake og plommesyltetøy.. njet.. ble ikke spist. Kirsebærlikøren derimot!! DEN likte ALLE!! Og selvfølgelig eplekakene.. de glir også gjerne ned... Jeg får holde meg til det jeg kan! Grete Roede hadde fått kramper av den eplekaken forresten. Den inneholder så mye smør og fløte at jeg kan glemme den på benken natta over og den er like saftig og fin på morgenen.

Dette har vært en vidunderlig helg.

På lørdag var ungene og jeg ute og besøkte Marianne, Stian og Simen. Det er alltid en innertier.
Ungene ELSKER fetterne sine og det lekes i timesvis, mens Marianne og jeg får stillet (??) skravlebehovet vårt.. noe av det i allefall.

I dag har Line, Mina, Oscar og jeg vært på Ankerskogen og badet. Oscar har øvet på svømming og Mina på dykking. Flinke begge to. Jeg tror jeg aldri har sett Oscar så delirisk lykkelig i hele mitt liv.
Han lå på ryggen og sang "jeg er en flytende agurk" stort sett hele tiden. Med et kjempeglis rundt munnen.
Apropos så skapte kjempegliset, i tillegg til den evige strømmen av skravling, litt trøbbel for ham idet han gulpet inn munnfull på munnfull med klorvann! Holdt på å flire meg ihjel..

Etterpå var det fellesmiddag (oppbyggelige kjøttboller med pasta, med alibigrønnsaker) med film. ("SE OPP", anbefales for alle tegnefilmentusiaster) Og nå ligger de søte små under dyna, angivelig godt fornøyde med helgen de også.

LIVET ER HERLIG!!!

Anne Cath.

onsdag 3. mars 2010

Lille Teddy's skumle dag.



Dette er en historie. Sann sådan, opplevd i dag, og gjenfortalt av hun med hetta.

Hei, jeg heter Teddy og jeg er en kinesisk nakenhund. Jeg er ikke så god på alder, men om jeg skulle gjette vil jeg tro at jeg kanskje er ca fire år gammel.
Dagen i dag begynte i og for seg bra. Det var sol og fint vær og jeg frøys bare litt, i stedet for mye som jeg pleier å gjøre.

Det er en dame som eier meg. Hun er veldig glad i meg og gir meg alt jeg trenger, og litt til. Damen har en kjæreste. Jeg vil si at vi kommer ok overens. Jeg innser jo at eieren min kanskje trenger å ha en kjæreste selv om jeg i mitt ikke så alt for stille sinn synes jeg burde være mer enn nok.. Vel, nok om det, det var jo ikke det jeg ville fortelle..

I dag skulle vi på tur til mamman til eiern min, hun blir ofte omtalt som Svigermor, selv om jeg er litt usikker på om det er navnet hennes.
Jeg la meg godt til rette i buret mitt som var forskriftsmessig festet i belte i baksetet. Eieren min er veldig nøye med at jeg er sikker, selv om hun ikke er så nøye med å bruke bilbelte selv.
Jeg vil ikke si at jeg elsker å kjøre bil.. men jeg har på en måte innfunnet meg med det.
I allefall; der lå jeg og tok en liten lur, ante fred og ingen fare.
Plutselig ble livet snudd helt opp ned for meg. Det kom et fryktelig brak. Jeg ble slengt inn i siden på buret mitt. Hele buret gikk i stykker og døra datt av.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg datt ut av buret eller om jeg kom meg ut selv, men plutselig lå jeg i allefall på setet ved siden av buret.
Det var heeeeeelt stille. Bilen gikk ikke lenger. Jeg skjønte ingenting av hva som hadde skjedd!! Det kom en ekkel, vemmelig røyklukt fra noen store ballonger som hadde kommet til syne der min kjære eier og hennes kjæreste satt.
Så begynte eieren min å gråte og jeg så at både hun og kjæresten blødde kraftig fra hodet og ansiktet. Jeg ble helt fra meg av redsel. Hva skulle jeg gjøre?? Hva hadde skjedd???

Først kom det en mann bort til bilen og så kom det ei jente med hettegenser. Hun snakket med eieren min og forsøkte å berolige henne. Jeg hørte de sa at vi hadde frontkollidert med en annen bil! Tenk; kræsjet?? Ikke kjørte vi fort og ikke var det glatt? Hvordan kunne dette skje???
Jenta med hetta kom og hentet meg ut av bilen og sjekket om jeg hadde det ok. Jeg må si jeg var ganske mørbanket, men jeg blødde ikke og hadde ikke brukket noe.
Så satte vi oss ned ved siden av eieren min som fremdeles satt i bilen. Jeg forsøkte å berolige henne så godt jeg kunne, men hun stilte bare det samme spørsmålet hele tiden; hva er det som har skjedd? Hva er det som har skjedd??
Jeg tror hun kanskje var i sjokk for hun sa bare det samme hele tiden. Kjæresten hennes så enda verre ut enn henne. Ansiktet hans hadde fått seg en skikkelig trøkk og var blodig og hovent.

Jeg er jo bare en hund! Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre! Så jeg klamret meg bare til jenta med hettegensern. Hun var det eneste trygge akkurat der og da.

Plutselig kom det en kjempesvær brannbil med sirener og høy brumming!! Gjett om jeg ble redd!! Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn. Jeg ville sagt pels, men du vet; jeg er jo en Kinesisk Nakenhund så jeg skal ikke skryte på meg så mye pels. Jenta med hetta sa bare med myndig stemme at jeg fikk se å holde meg i ro og at alt ville gå bra. Hun skulle passe på meg.. Og så holdt hun meg hardt, hardt inntil seg til jeg roet meg ned.

Plutselig begynte jeg å fryse skikkelig. Jeg var jo litt tynnkledd. Hadde bare på meg jeansdressen min (ikke si det til noen, men jeg har alltid synes den ser litt teit ut.. ).

Det var folk over alt!! Med hjelmer og svære knitrende dresser. Dessuten var det mange lukter jeg aldri har kjent før, og som jeg håper jeg aldri får lukte igjen.
Jenta med hetta tenkte nok som meg, at det var på tide å komme seg innendørs. Så hun tok teppene mine og la de over i bilen sin. Der fikk jeg ligge å roe meg litt.

Det kom en sykebil og hentet eieren min, og et HELIKOPTER og hentet kjæresten hennes. Da holdt jeg på å frike ut igjen. Jeg har jo aldri sett et helikopter på nært hold før. Og gjett om det bråkte!!
Så hørte jeg mange snakke om hva de skulle gjøre med meg. Jeg ble ganske fortvila når jeg skjønte at jeg ikke skulle få være med eieren min. Samtidig skjønte jeg at det var lurt at hun ble med noen som kunne ta vare på henne.

Men hvem skulle ta vare på meg??

Så kom jenta med hetta igjen. Hun kalte meg Kompis, enda jeg heter Teddy, og sa igjen at alt ville gå bra og at jeg bare skulle stole på henne.
Jeg hoppet rett opp i armene hennes med en gang hun åpnet bilen, jeg følte jo at vi hadde blitt litt venner i denne fæle hendelsen.
Dessuten var jeg ikke særlig hypp på å være lenger i bilen. Tro det eller ei, men det var fullt av HUSKY-hundehår der jeg satt!! Trenger jeg si mer.. en kar med stil vil ikke være lenge under slike kummerlige forhold.
Hun bar meg bort til politibilen og satte meg i baksetet der. Må si det var litt greiere. Skinnseter.. litt mer min standard om du skjønner...
Så klappet jenta med hetta meg på hodet og fortalte at nå kom det noen som skulle passe meg til eierene mine ble bra. Jeg tenkte først jeg skulle frike ut igjen, men så kom jeg på at hun hadde jo sagt at jeg kunne stole på henne og da fant jeg ut at det var en god ide.

Så nå er jeg på et hundepensjonat hvor jeg blir stelt godt med. Jeg må kanskje vente litt før jeg kommer hjem til eieren min, men så lenge hun har det bra og jeg vet at jeg kommer hjem til slutt, skal jeg oppføre meg pent og kose meg så mye jeg kan.

Hilsen Teddy.