"Dær'e væste jei har hørt, mamma!!" Som bare en toåring kan uttrykke forbauselse og indigasjon. Man er en del indignert når man er i toårs-alderen!!

Fredrik ble lynings på meg i badekaret her i stad. Han fikk ikke vilja si og skulle, som han pleier, kaste seg ned og sparke med armer og bein. DET viste seg å være litt vanskelig oppi badekaret!!
Han forsøkte et par stillinger før han skjønte det komiske i det selv, og brast ut i latter. :)

Jeg må bare klippe og lime en barnesang jeg fant; fantastisk sak, slik skriver man ikke barnesanger nå for dags!! Lite blod og gørr i barnesanger laget etter nitten sytti.

Liten ekorn satt

Liten ekorn satt
på en gren så glad,
pusset snuten sin
med en labb så fin.
Dens små unger tre
hadde ly og le
i det store gamle furutre. (Begynner fint ikke sant???)

Men så hendte det
at en ørn fikk se
dette vesle knøtt
og fikk lyst på kjøtt.
Han flyr ned og får
tak i vennen vår
stakkar, som blir slukt med hud og hår. (det var litt verre, gitt)

Fortere enn fort
var det hele gjort.
Men de arme små
hvordan skal det gå?
Hvem skal hjelpe dem,
hvem skal stelle dem
i det tomme, moderløse hjem?

Hvor ble det av mor?
klynket de i kor.
Vi er sultne! La
oss få nøtter, da!
Akk de stakkars små
som knapt kunne gå
kunne ikke nøttetreet nå.

Hør Elisa, kan
noe slikt gå an?
Må de da forgå
de forlatte små?
Er det ingen her
som de arme ser
nå da moren ikke lever mer? (okei, hvordan Elisa kom med her, er jeg litt usikker på...)

Gud i Himmerik
hører ravnens skrik,
styrer lyn og storm,
ser den minste orm,
hører barnets bønn,
morens sukk i lønn
og han hørte ekornbarnas bønn.

Stormen blåste opp.
Furutreets topp
brakk og suste ned
mot et nøttetre.
Da de stakkars små
skremt omkring seg så,
var det tusen nøtter der de lå.

Og de vokste opp
gjorde glade hopp
ifra gren til gren,
alle tre som en,
Slik fløt høsten hen.
Så kom vinteren.
Da led ekornbarna nød igjen.

Strenge nordavind
brøt i skogen inn,
og de var for lett
og for dårlig kledt.
Sommerkjoler kan
ikke godt gå an
når det sner og blåser over land.

Ekornbarna har
ingen mor og far
som kan kjøpe klær
imot vintervær.
Folk som går forbi
pleier aldri gi
ekorn klær som de blir varme i.

I et lerketre
satt de skjelvende,
det var kaldt og trist
på den tynne kvist.
Lavt og ynkelig
bad de inderlig
og den eldste hvisket lydelig:

Gud som er så snill,
hjelp oss om du vil.
Sist vi bad til deg,
sa du ikke nei.
Se vi fryser så,
gi oss arme små
noen gode vinterfrakker på!

Gud i himmerik
hører ravnens skrik,
styrer lyn og storm
ser den minste orm,
hører barnets bønn,
morens sukk i lønn,
og han hørte ekornbarnas bønn.

Det er kaldt, men nå
har de frakker på.
Pels er godt å ha.
Kulden ler de av.
Pels i brunt og grått
kler dem like godt
som når far sin nye frakk har fått.

Gustava Kielland v/Inger Hagerup


Hehe.. jeg kan ikke si annet enn at denne særdeles jordnære barnesangen varmet mitt retro-orienterte hjerte (en bieffekt av snart å runde førti).
Jeg har jo tross alt vokst opp med "På setra under høye fjell" som handlet om en jentunge som gikk for lut og kaldt vann, som til slutt sultet ihjel og kom til himmelen.
For ikke å snakke om "I en sal på hospitalet".. heller ikke noen happyending-nattasang gitt... :)

Ellers har påsken kommet og gått. Line og jeg hadde en koselig tur på Fridays på torsdagen. Prøvde opptil flere morsomme drinker.
Fredag dro jeg opp til hytta og hentet ungene. Ble ikke noe skigåing for det snødde kattunger. Søndag og mandag var vi prisgitt kjempefint vær og vi var ute hele dagen, begge dagene. Spiste vafler ute gjorde vi også.. :)

Luke og Blue koste seg i sola. Det var jo Luke Skywalker's aller første tur ut, men det var en ubetinget suksess. Han storkoste seg!

Det var det for nå! :)